TALE KRANSENEDLEGGELSE - STRØMSØ KIRKE FREDAG 8. MAI 2020
08-05-2020 12:47:56
Kjære krigsseilere, krigsdeltakere, veteraner, etterlatte, ordfører, kjære alle sammen.
I dag feirer vi 75-års dagen for frigjøringen etter 2. verdenskrig og at Norge har vært et fritt land like lenge.
8. mai 1945 var en gledens dag! Etter 5 lange år med tysk okkupasjon kunne det norske folk endelig fritt gå ut i gatene, heise det norske flagget og synge nasjonalsangen. Radioer og annet som hadde vært forbudt under okkupasjonen ble tatt frem fra gjemmestedene sine, og mennesker som hadde holdt seg i skjul kunne fritt komme frem igjen.
8. mai ble en offisiell flaggdag i 1962. I 2010 bestemte regjeringen at denne dagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende og veteraner fra FN-styrker og andre internasjonale operasjoner.
Selv om 8. mai 1945 var en gledens dag for de fleste, var det mange som hadde mistet sine nære og kjære i løpet av krigsårene, og vi må i dag minnes de kvinner og menn som ga sitt liv for fedrelandet under 2. verdenskrig.
På land, til vanns og i luften kjempet gode nordmenn for et fritt Norge. Mange ofret livet, men de ofret livet for at vi skulle få et liv i frihet. Vi må rette en inderlig takk for den innsatsen de gjorde. Hundrevis av drammensere meldte seg til frivillig tjeneste like etter krigsutbruddet og deltok i felttogene som varte til slutten av april. Videre begynte det ganske raskt etter erobringen å dannes illegale organisasjoner. Vi fikk en sivil motstandsledelse og en illegal presse. Hjemmefronten ble dannet sensommeren 1940.
|
TALE KRANSENEDLEGGELSE - STRØMSØ KIRKE FREDAG 8. MAI 2020
Innsatsen til alle de som kjempet for et fritt Norge kan ikke måles i kroner og øre, men var uvurderlig for at Norge igjen skulle bli et fritt land. Fra Drammen omkom 43 personer hvor av de fleste ble skutt. I tillegg omkom 46 sjøfolk. Etter krigen var det flere som fikk nerveproblemer og som falt fra i en altfor tidlig alder. Som representant for Drammen Sjømannsforening vil jeg særlig nevne handelsflåtens innsats under den andre verdenskrigen. Om sjøfolkene er det skrevet: «Skulle noen i denne krig fremheves spesielt, måtte det være de tusener av sjøfolk som overlevde torpederinger, svømte i isvann i beksvarte vinternetter, drev på vrakrester eller i livbåter uten vann og proviant - og likevel verket etter å komme ut igjen straks de hadde satt foten på landjorden.» Men nesten 6 000 norske sjøfolk, fra handelsflåten og marinen, kom ikke hjem fra krigen. Etter krigen døde ytterligere 1 000 norske sjøfolk i forskjellige havnebyer på grunn av vanstell, nerve- og alkoholproblemer. Siden andre verdenskrig har over 100 000 norske kvinner og menn deltatt i nesten 100 internasjonale operasjoner i over 40 land. I Tyskland, Korea, Suez, Kongo, Gulfen, Libya, Kosovo og Afghanistan, for å nevne noen. De har drevet opplæring, gitt støtte, og deltatt i harde kamper. Mange har utsatt seg for stor fare. Og flere har mistet livet. Våre soldater har reist ut i oppdrag for verdenssamfunnet. For FN. For NATO. De har reist frivillig fra trygge forhold i verdens beste land å bo i, til usikre forhold i ukjente land, for å bidra til at vi alle skal kunne fortsette å leve trygt og i fred. For et par år siden deltok jeg i en seremoni på Akershus festning der Forsvaret delte ut medaljer til veteraner som har deltatt i fredsbevarende styrker etter krigen. De første var med i Tysklandsbrigaden i 1947. Jeg mottok medaljen på vegne av min far som dessverre ikke fikk oppleve det selv. Men noen av de gamle veteraner fra Tysklandsbrigaden var til stede, noen dårlig til bens, noen måtte ha assistanse, men de mottok sine medaljer rake i ryggen og med stolthet i blikket. Det var en flott og verdig seremoni, som tydelig viste at vi nordmenn stiller opp når vi blir bedt om det for å forsvare landet vårt og de verdiene vi alle setter sånn pris på. Våre tanker går i dag også til de mange etterkommere etter falne. Det er aldri lett å miste noen av sine nærmeste. Enda verre blir det når usikkerheten strekker seg over lang tid, som tilfelle var for våre sjøfolk eller for de som satt fengslet. Krig er alltid urettferdig og rammer i vesentlig grad uskyldige mennesker. Kjære etterkommere, dere har vår dypeste medfølelse og takk. Det er stadig like viktig å minne hverandre på at vi ikke kan ta friheten vi vant i 1945 for gitt. Dessverre ser vi alt for ofte at ekstreme grupper og diktatoriske stater bryter med de demokratiske verdiene vi alle kjemper for. Frihet og demokrati må vinnes hver dag. Og forsvares. Det er derfor så viktig at de bevilgende myndigheter lytter til råd fra de fagmilitære sjefer og sørger for nok midler til at Norge kan ha et troverdig forsvar. I ærbødighet og takknemlighet over alle nordmenn som har gitt sitt liv under krigen og i senere fredsbevarende operasjoner, takker jeg hver og en av dere for den innsatsen dere har gjort for å gi oss et fritt Norge, og gjøre verden til et bedre sted, og jeg lyser fred over deres minne. Takk for oppmerksomheten! Stig Nesle. |
