Historie
Ved Drammens Sømandsforenings 50-års jubileum leste daværende formann Anton Poulsson opp en skrivelse fra den eneste gjenlevende av stifterne Hartvig Eckersberg, datert 29/1-1886, hvor han gjør rede for de nærmeste omstendigheter ved stiftelsen

"Den første Ide til Oprettelse av Drammens Sømandsforening er utgaat fra Andreas Neumann Vaaren 1843 i Marts Måned, var Neumann og jeg i Svelvig og logerede paa samme Værelse. Under disse Aftener talte han om det hensigsmæssige i at have en Forening, hvor Skipsførerne kunde komme sammen, og hvor for Søstanden vigtige eller nyttige Sager kunde forhandles. Jeg sluttede mig til hans Mening, og vi blev enige om at bringe Ideen videre frem, og i Løbet af Sommeren tale med andre Skipsførere derom, eftersom Anledning faldt.

Saaledes blev der talt med Jens Wærner, som optog det med megen Interesse, ligeledes Christian Gjessing, saa Thor Wærner, og Cæsar Boeck, hvilke atter igjen paa deres Side talte med flere andre. Efterat Skipene var komne hjem om Høsten, blev en Indbydelse utstedt af Neumann, Jens Wærner, Thor Wærner, Chr. Gjessing, Cæsar Boeck og Undertegnende, og sendt om til alle hjemmeværende Skipsførere, at komme sammen en bestemt Aften og diskutere den foreslaaede Oprettelse af en Sømandsforening. Dette Møde fandt Sted i Jens Wærners Hus, og var temmelig talrigt besøgt. Nogle af Indbyderne forberedet sig paa skriftlige Foredrag for Anledeningen, og anbefalede forøvrigt Forslaget paa det bedste. Det vandt Bifald, saa Foreningens Oprettelse blev bestemt.

En Komité, bestaaende af Indbyderne, blev valgt til at forfatte Love, som straks skulde forelægges i et nyt Møde.

I det Møde i hvilket Loven blev fremlagt og antaget, blev der valgt Direktører etc. De første Direktører vare: Neumann, Jens Wærner, Thor Wærner, Gjessing og Boeck."


Drammen Sjømannsforening har gjennom tiden hatt mange tilholdsteder
Første årene leide foreningen lokaler i "Wærners Gaard" så i "Juuls Gaard" så i flere år i "Haukelisalen" for deretter å flytte til "Toldbetjent Schiøtts Gaard ved Tollboden. Etter erindringer av æresmedlem Hartvig Eckersberg hadde foreningen også lokaler i H. C. Andersens gård. Så flyttet foreningen til hotell Britannia som brant, så til hotell Kong Karl, senere til Central hotell.

I 1891 flyttet den til frimurerlosjens lokale i Håndverkerforeningen i Nedre Storgate. Det gjaldt å spare inn på husleien, Men det var mange som var mot å flytte over på Bragernes-siden. I den anledning ble det tatt opp statistikk som viste at 45 av medlemmene bodde på Bragernes, 50 på Strømsø og 39 på Tangen.

I 1892 flyttet foreningen tilbake til Central Hotell hvor møtene ble holdt i egen sal, som var festlig utstyrt med skutebilder, et riktig lunt skipperrede som det står i jubileumsboken. Men da tyskerne kom til Norge i 1940, rekvirerte de blant annet også Central og sjøfolkene måtte rømme.

Midlertidig fikk de holde sine møter i Børsen, men heller ikke der var det noe blivende sted, og neste tilflukssted ble Håndverkerforeningen igjen.

Da generalforsamlingen skulle holdes i 1942, måtte den for første gang i historien ty utenfor byen, da ingen av byens bevertningssteder kunne påta seg å skaffe mat. En bitende kald januarkveld ble medlemmene fraktet i rutebil ut til Syvertsvolden, hvor forresten stemningen ikke lot noe tilbake å ønske.

Senere i 1942 fikk foreningen tillatelse til å benytte sin møtesal i Central hotell, hvor den 100de generalforsamling ble holdt 13. januar 1943. Men alle skutebildene var sendt til Drammens Museum til oppbevaring, så salen hadde ikke sitt gamle preg.

Etter krigen holdt foreningen til på Central hotell i Sjømannsalen, men så ble det imidlertid fremmet planer om utbygging i Central-kvarteret som kunne føre til at hotellet ble revet, og foreningen ville ha blitt stående uten sine tradisjonsrike lokaler. Foreningen var da på husjakt, så kom det et tilbud fra Drammen kommune om å leie av lokaler i Kobbervik gård. Foreningen samlet seg om dette forslaget så i september 1975 kunne man undertegne en kontrakt med Drammens kommune som ga foreningen en gunstig leie av spisesal, salong, bibliotek og kjøkken i østfløyen i den gamle og ærverdige gård som rommer så mange minner om sjøfarts- og handelstradisjoner på Tangen.

Noen minner fra Kobbervik gård:


Biblioteket og baren


Drammen Sjømannsforenings lokaliteter frem til juni 2011, ærverdige Kobbervik gård.


Spisesalen.

Vedtekter